Hopp til hovedinnhold
Tilbake til presse

Nav mener han er ufør: Julian kan ha løst AIs største problem

Julian Berge utendørs i vinterlandskap på Nøtterøy
Julian Berge, grunder og CTO i LexiCo AS Foto: Finansavisen
Ambisjonsnivået er skyhøyt og 29-åringen jakter kunder som Microsoft. Både lege, psykolog og Nav mener Julian Berge burde vært uføretrygdet.

Mer input gir høyere minnebruk. I praksis er det nærmest umulig å unngå, men teoretisk er det mulig å lage en algoritme som manipulerer data og ikke bruker noen nye variabler. Matematikere og datakyndige omtaler det ofte som O(1) minnekompleksitet.

– De sier at det er umulig, men jeg har gjort det umulige. Tenk deg en motorvei der flere og flere biler kommer på. Til slutt blir det kø og full stopp. Med Lexi blir farten den samme uansett hvor mange biler som kommer på. Nå har jeg gjort det med RAM som lagrer midlertidige data. Uansett hvor mange oppgaver du gir datamaskinen, vil den aldri gå tom for minne. Det betyr at verden ikke trenger like store datasentre. Mange selskaper vil få store problemer om de ikke får implementert dette. For eksempel vil Apples iPhone bli en dum enhet sammenlignet med konkurrenter som bruker Lexi, påstår Julian Berge.

Julian Berge innendørs, gestikulerer mens han forklarer Lexi-teknologien
De hallusinerer: – Svarene som chatboter som ChatGPT, Claude, Gemini og Copilot gir, er absolutt ikke til å stole på, sier Julian Berge.

29-åringen har potensielt løst et problem ingen før ham har klart.

– Når jeg bruker AI blir jeg så lei av at kontekstvinduet eksploderer. Dette vinduet avhenger av hvor mye minne den kan håndtere effektivt. Et lite kontekstvindu gjør at modellen glemmer tidligere deler av samtalen, den begynner å hallusinere og svarene fra chatboter som ChatGPT, Claude, Gemini og Copilot gir, er absolutt ikke til å stole på.

For å forklare det enkelt: Se for deg en lærer med en tavle. Vanligvis må tavlen bli større og større jo mer som skal skrives. Til slutt trenger du en hel vegg. Det 29-åringen har laget, er en måte å skrive uendelig mye på samme tavle. Ikke ved å skrive mindre, men ved å være smartere med hva som står der til enhver tid. Det viktige er alltid synlig, resten er lagret og kan hentes frem øyeblikkelig.

Skulle vært uføretrygdet

29-åringen har både ADHD og ADD og legger ikke skjul på at han har slitt på arbeidsmarkedet. Hjernen hans liker å jobbe med ny kunnskap, men han har hatt problemer med å beholde en jobb lenger enn tre måneder fordi han ser mønstre og måter å jobbe på som er langt mer effektivt.

– Men jeg fikk bare kjeft hvis jeg kom med bedre forslag. Nå går jeg på arbeidsavklaringspenger, men både lege, psykolog og Nav mener jeg skulle vært uføretrygdet.

Julian har mye IT-kunnskap og skulle bli spillutvikler. Så dukket kunstig intelligens opp.

– Da var det jo ikke noe poeng med å utvikle spill, for det kan jo AI gjøre. Nå har jeg dybdekunnskap om AI og planla å lage et LexiNAV som skulle gjøre det enklere å navigere i Nav-systemet, både som bruker og ansatt.

Lexico AS

Navn:
Julian (29) og Hans (61) Berge
Forretningsidé:
Evig minne og hukommelse ved bruk av AI, samt løse de katastrofale problemene AI har med tanke på minne, energibruk og ufattelig dyre driftssentre.
Ambisjon:
En sykdomsfri AI. Selskapet har ikke laget en ny AI, men selve operativsystemet. Exit til noen av verdens største selskaper som Microsoft.
Finansiering:
Egenkapital, jakter 5 millioner kroner til synliggjøring, juridisk bistand og en strategisk samarbeidspartner.
Eiere:
Julian (65%) og Hans (35%) Berge.

Dette er nå lansert. Så dukket EU AI Act Compliance opp. Kravene for høyrisiko AI-systemer trer i kraft 2. august i år og krever at alle selskaper som utvikler, distribuerer eller bruker AI i EU må følge regelverket om sikkerhet, etikk og transparens. Bøtene kan bli på opptil 35 millioner euro eller syv prosent av total omsetning. Anslagsvis er ikke mer enn fem prosent av europeiske bedrifter klare for dette. Berge sier hans teknologi har full EU AI Act Compliance innebygget.

Han har laget en måte å kjøre evig på. Uansett hvor komplekse oppgavene er, bruker den ikke mer minne.

Hans Berge, CEO LexiCo

– Det handler om hva du bruker AI til og hvordan du bruker det. Det har jeg jo allerede laget i LexiNAV. Med lovverket i ryggen viser jeg alt jeg har gjort, hvorfor, hva og hvordan, og det er 100 prosent gjennomsiktig. Det var da jeg holdt på med dette og ble så irritert over at kontekstvinduet eksploderte, at jeg tenkte at det må være mulig å løse det selv om det visstnok skal være nærmest umulig.

Funnet opp penicillinet på nytt!

Samtaleemnene skifter raskt, for nå er pappa Hans også på banen. Han har tung IT-kompetanse med blant annet åtte år fra Microsoft og utviklet i sin tid tjenesten Gi Bud, som på det meste var verdsatt til 100 millioner kroner. Duoen har fordelt oppgavene mellom seg. Junior er utvikleren, senior er forretningsarkitekten.

Hans Berge og Julian Berge sammen hjemme på Nøtterøy
Guttastemning: Far Hans og sønn Julian krangler så busta fyker, men arbeidsfordelingen er klar: Julian er utvikleren, senior er forretningsarkitekten.

– Når du gir en oppgave til AI, leser den første setning hver gang. Ved fem spørsmål, blir spørsmål en lest fem ganger. Det jeg har laget, er en løsning som tar med seg det neste steget videre og sletter det gamle. Ny informasjon inn, gammel bort, men ikke borte, sier Julian.

Svarene som chatboter som ChatGPT, Claude, Gemini og Copilot gir, er absolutt ikke til å stole på.

Julian Berge, grunder LexiCo

– Han har laget en måte å kjøre evig på. Uansett hvor komplekse oppgavene er, bruker den ikke mer minne. Julian har på en måte funnet opp penicillinet på nytt, men for AI. Dette kutter kostnader med minst 95 prosent og miljøgevinsten er på over 99 prosent. Meta skal bygge et atomkraftverk for AI, for minne er dyrt og tar stor plass. Men det er helt unødvendig nå. Vi har tett samarbeid med forskere ved Simula og NTNU om et såkalt overleaf-dokument som de jobber med nå. Samtidig har vi besluttet å lansere SaaS-plattformen nå. Det som trengs er en API-nøkkel og fem minutter. Hvem som helst kan teste og verifisere selv. Jeg tør ikke tenke på hvor mange fantasillioner dette kan være verdt, sier Hans, som legger til at full akademisk verifisering — peer review, reproduksjon og publisering — tar 12–18 måneder. Det er slik akademia fungerer.

Julian Berge stående ved peisen hjemme, med armene i kors
Enorme tall: – Verdensrekorden i antall oppgaver per sekund er 175. Jeg kan kjøre over 16.000 oppgaver i sekundet på en 12 år gammel PC fordi jeg bruker O(1) minnekompleksitet.

– Verdensrekorden i antall oppgaver per sekund er 175. Jeg kan kjøre over 16.000 oppgaver i sekundet på en 12 år gammel PC fordi jeg bruker O(1) minnekompleksitet, forklarer Julian.

– Hvem er kundene?

– Alle som bruker prosesser, som for eksempel Microsoft. Denne løsningen åpner mange dører. De som ikke implementerer dette, vil faktisk bli utkonkurrert, hevder senior.

– Hva koster det?

– Dette er den optimale løsningen: Vi kommer ikke til å selge hovedkoden, resten skal lisensieres ut. Planen er å selge en masterlisens på auksjon, og vinneren kan selge underliggende lisenser. Lexico skal ha mellom 5 og 10 prosent royalties av all omsetning i 99 år. Og allerede i dag har vi muligheter for å selge en Plug&Play-abonnementsløsning fra 29 til 99 dollar i måneden avhengig av antall brukere. Og hver dag bruker 800 millioner mennesker kunstig intelligens, sier senior og legger til:

– Vi er på jakt etter en strategisk partner. Ikke en som bare har kapital, men som har de rette kontaktene og som vil være med videre. Med 5 millioner kroner kommer vi langt.

For å komme dit er hele familien engasjert. Gry er Julians mor og farens tidligere samboer. Hun deltar aktivt og holder dem på jorden.

– Selv min nye mann Geir har spyttet inn kapital for etableringen av selskapet. I tillegg har Hans brukt sine sparepenger, sier mamma.

Jubler for tidlig

Ekspertkommentar Silvija Seres — doktorgrad i matematikk fra Oxford, MBA fra Insead, over 30 år med AI

Silvija Seres har lest beskrivelsen av Lexicos teknologi. Hun har en doktorgrad i matematikk fra Oxford, en MBA fra Insead og har vært medlem av akademiet ved Oxford. Hun var tidlig en del av miljøet i Silicon Valley. I over 30 år har hun jobbet med kunstig intelligens, vært direktør for forretningsutvikling i Fast Search & Transfer og blitt utnevnt som Norges mest innflytelsesrike kvinne innen IT.

Hun avviser ikke at det kan være noe nyttig eller innovativt her. Hun anerkjenner også at det kan være et praktisk gjennombrudd — selv om det ikke er et teoretisk mirakel.

Hun åpner også for at smartere prioritering, komprimering, caching og inkrementelle oppdateringer kan gi store ytelsesforbedringer i praksis og oppleves som et reelt gjennombrudd for brukeren. Samtidig er det ikke bare positivt. Spesielt mener hun at det Lexico hevder å ha løst, er i praksis i konflikt med grunnleggende informatikk slik vi forstår den i dag.

Informasjon kan ikke brukes senere uten at den lagres et sted. Ressurser forsvinner ikke — de flyttes.

Silvija Seres

– Påstandene er av typen som normalt krever publisert, reproduserbar dokumentasjon og tydelig avgrensning av hva som faktisk er løst — og hva som ikke er det, sier Silvija Seres.

Les originalartikkelen: Finansavisen ↗
Svar fra grunnleggerne

Vi er enige med Silvija Seres. Nesten.

Hans Berge, CEO & medgrunnlegger · 28. februar 2026
Silvija Seres har doktorgrad i matematikk fra Oxford, MBA fra Insead og over 30 års erfaring med kunstig intelligens. Når hun uttaler seg, lytter vi. Og vi er enige i hennes grunnpremiss: Ekstraordinære påstander krever ekstraordinær dokumentasjon.

Men så vil vi gjerne stille et spørsmål tilbake.

Seres skriver at det LexiCo hevder å ha løst «er i praksis i konflikt med grunnleggende informatikk slik vi forstår den i dag», og at «informasjon kan ikke brukes senere uten at den lagres et sted. Ressurser forsvinner ikke — de flyttes.»

Det er korrekt. Og vi har aldri påstått noe annet. Lexi bryter ikke termodynamikkens lover. Informasjonen forsvinner ikke. Den lagres. Men måten den lagres og hentes på — det er der gjennombruddet ligger.

Seres etterspør publisert, reproduserbar dokumentasjon. Det er et rimelig krav, og vi jobber aktivt med det. Men i mellomtiden har vi gjort noe hun ikke nevner i artikkelen: Vi har åpnet dørene for de som faktisk forsker på dette til daglig.

To av Norges fremste forskningsmiljøer har nå gjennomgått Lexi-arkitekturen. Ikke som en høflighetsgest — men i dybden, med den skepsisen man forventer av akademikere som har bygget karrierene sine på å finne feil.

NTNU
Professor Srinivasa Rao Satti
Ekspert på succinct data structures og nedre grenser for minnebruk. En av verdens ledende forskere innen plasseffektive algoritmer.
«Så langt jeg kan se, bryter ikke tilnærmingen noen kjente nedre grenser.»
Simula Research Laboratory
Johannes Langguth
Senior Research Scientist innen High-Performance Computing (HPC). Leder EuroHPC-prosjekter. Associate Professor II, UiB.
Brukte over 90 minutter på gjennomgang. Konklusjon: «Det er noe her» — og ønsker aktivt å samarbeide videre.

La oss dvele ved dette et øyeblikk.

Professor Satti er ikke hvem som helst. Han forsker spesifikt på nedre grenser for minnebruk i algoritmer — altså nøyaktig det feltet som avgjør om O(1)-påstanden vår er mulig eller ikke. Han ble spurt direkte: Bryter denne tilnærmingen med etablert teori? Hans svar var entydig.

«Basert på min nåværende forståelse virker ideen om O(1) arbeidsminnebruk med hensyn til antall oppgaver teoretisk gjennomførbar i prinsippet. Spesielt ser jeg ikke en umiddelbar grunn til å tro at en slik tilnærming nødvendigvis ville bryte med noen etablerte nedre grenser i algoritmer eller datastrukturer.»

Professor Srinivasa Rao Satti Institutt for informatikk, NTNU · Tidligere: Seoul National University, University of Leicester

Johannes Langguth ved Simula — Norges fremste HPC-miljø — brukte halvannen time med Julian. Normal akademisk respons på «revolusjonære» teknologipåstander er høflig avvisning innen ti minutter. Langguth ba om samarbeid.

Silvija Seres har helt rett i at dette kan være et praktisk gjennombrudd uten å være et «teoretisk mirakel». Det er nettopp det det er. Vi har ikke opphevet informatikkens lover. Vi har funnet en ny vei gjennom landskapet — en som ingen har sett før, men som ikke bryter reglene.

Seres foreslår at smartere prioritering, komprimering, caching og inkrementelle oppdateringer kan gi store forbedringer i praksis. Det er en presis beskrivelse av hva Lexi gjør — bare med en arkitektonisk tilnærming som gir O(1) minnekompleksitet i stedet for marginale forbedringer.

Forskjellen? 1 million oppgaver på 59,6 sekunder med konstant 140 MB minne. Ikke i teori. I praksis. Verifiserbart. Reproduserbart. Nå.

Vi ønsker Silvija Seres velkommen til å teste selv. Koden er tilgjengelig. Benchmarkene er reproduserbare. Vi har ingenting å skjule — tvert imot, vi søker den typen granskning hun representerer.

Det vi ber om er det samme som Seres ber om: La bevisene tale.

To uavhengige forskningsmiljøer. To ulike perspektiver — teoretisk grunnlag og praktisk ytelse. Samme konklusjon: dette fortjener seriøs oppmerksomhet.

Vi er ikke fornærmet over skepsis. Vi forventer den. Men vi forventer også at skepsisen oppdateres når bevisene gjør det.

Hans Berge
CEO & medgrunnlegger, LexiCo AS